Der trilla "Opelen" inn att på kontoen

Endelig. Der var "Opelen" inne på konto så godt som. Og medan "Opelen" står på konto og godgjer seg i den grad det er mulig med rentenivået av i dag, så tek den gamle ærverdige Audien seg av vår trong for persontransport nede i Puglia.

Om eg ikkje hugsar heilt feil betalte me Nkr 58000,- for 1 stk Corsa, kjørt ca 85000km, driven av GPL og benzina. Når "Opelen" nå tok turen inn på konto att, hadde den slanka seg litt, men på to og eit halvt år må ein gjerne rekne med det.

Brått kom det også e-post om at det var feil med vekta, så slankinga vart meir omfattande enn først tenkt. Eigenandel på 250 $ vart med nokre trykk på tastar ein eller annan stad til 1000 $ utan noko form for beklagelse. Det er den der SMÅ SKRIFT greia. Einaste her er at agenten i tidlegare e-post har brukt den minste summen og i slike svingar er det ikkje alltid lett å henge med.. Det er no når oppgjeret står framfor oss at summen vart multiplisert med 4.

Nkr 40955,- ser ut til å bli utbyttet for å kjøre med eigen bil opplegget.

Då har bilen kosta oss 17000 den tida me har hatt den frå juni 2013 til oktober 2015.

Skal eg så seie noko om utgifter til drift?  Nytt batteri 580, nye dekk 2000, overhaling av bremser2000 og ny tenningseining for kombinert bensin og gassdrift 2800. Trøysta får vere at kjøring på gass gav veldig rimeleg drivstoff-forbruk. Ikkje meir enn 5 kr pr mil. Så er det store spørsmålet: Har dette blitt meir økonomisk enn å leige bil i dei periodane ein eller fleire av oss har hatt tilhald i Villa Felizia. Veit mest ikkje om eg vil ta bryet med eit slikt reknestykke. Er redd det ikkje går i pluss nettopp når ein må legge inn forsikring og vegavgift. 

Det får vere ei trøyst at det ikkje har kome noko rekning for skadeverk på denne ê

Det hender gamle menn og damer får problem med inkontinens. Audien har og kome i den alderen. Litt motorolje, olje for servostyring og kjølevæske tilgjengelig bak i kofferten. Bremsesystemet er heilt tett, hadde det ikkje det vore ville det vore meir enn sjansespel å ta ut. Skulle det bli brann er me sjølvhjelpte og så er bilen utstyrt med Sicherheitssystem procon-ten, som omsett til norsk er automatisk stramming av setebelter om det skulle vera trong for det.

Pascalone, grillkongen

FRÅ BRINDISIsette NEWS:

Pascalone, il re della carne alla griglia, sulle testate nazionali: 

«Frollatura e amore, il segreto»

lunedì 22 febbraio 2016

Pascalone: un nome, una garanzia. Di certo uno che si chiama così non può essere mingherlino e, infatti, Pasquale, “Pascalone”, Muscio è un omaccione grande e grosso ma anche tanto buono. 

Pascalone: ​​et navn du kan stole på. En med det navnet kan helt sikkert  ikke være tynn, og faktisk, Pasquale, 'Pascalone' Muscio er en stor ordentlig  stor mann, men også veldig bra.

Bak ein vellukka mann står det ofte ei sterk dame:

Così com'è buona la carne che prepara e serve nella sua taverna, a Latiano, salita nuovamente agli onori delle cronache in seguito a un articolo pubblicato su una rivista di settore che ha esaltato la qualità delle materie prime utilizzate nella locanda e la perizia con cui il gigante buono armeggia alla griglia. L'approfondimento giornalistico è arrivato a qualche mese dalla visita di un gruppo di giornalisti specializzati in turismo nella cittadina che ha visto nascere e crescere, tanto, il maestro della carne: nel racconto a firma di Riccardo Lagorio, collaboratore di numerose rubriche enogastronomiche come Gusto del Tg5 e Eat Parade del Tg2, viene esaltata la cura con la quale Pascalone e la sua dolce metà Maggie, al secolo Maria Gabriella Blotto, accolgono e coccolano i clienti dal momento del loro arrivo in locanda. 

Sono stati alcuni rappresentanti dell'amministrazione comunale, capeggiati dal sindaco Mino Maiorano, ad annunciare alla coppia di ristoratori la prestigiosa pubblicazione. «Per noi latianesi – spiegano gli amministratori – è un motivo di vanto e orgoglio poter leggere parole così belle e importanti dedicate a una realtà del nostro territorio». I giornalisti che visitarono Latiano durante la scorsa estate effettuarono un tour della città che toccò i principali punti d'interesse del paese: tra questi, inevitabilmente, c'è stata anche la Taverna di Pascalone. 

D'altronde, l'approccio di questo agricoltore, ex panificatore e, da 7 anni, oste e di sua moglie, una piemontese innamorata della Puglia cui spetta la preparazione degli antipasti, tutti provenienti dalla tradizione locale con un pizzico di innovazione e dei superlativi dolci, rigorosamente “fatt'in casa”, è unico nel suo genere: dall'immancabile saluto personale dei titolari all'ingresso dei clienti, fino alla spiegazione del metodo di frollatura della carne e della scelta del carbone proveniente da Serra San Bruno, nel vibonese, Pascalone e Maggie fanno di tutto per rendere unica l'esperienza nella loro locanda. 

«Ci saranno altre pubblicazioni incentrate sulla storia di Latiano – affermano dall'amministrazione – ma ora è bene congratularsi con Pasquale e Maggie per i meritati successi che stanno ottenendo». 

Til å setje om dette har eg  fått hjelp av Microsoft. Betre det enn å prøve sjølv. Italiensk er vanskeligare enn eg trudde. Eller er det bare innsatsen som mindre mindre enn tenkt?

As it is good meat that prepares and serves in his tavern, Latiano, climb back to the headlines following an article published in a magazine that has enhanced the quality of the raw materials used in the Inn and the expertise in the gentle giant fumbles on the grill. The deepening journalism came a few months after the visit of a group of journalists specialized in tourism in the city that saw the birth and growth, now and then, the master of the flesh: in the story written by Ricardo Lagorio, contributor to numerous culinary books like taste of Tg5 and Eat Parade Tg2, enhances the care with which Pasquale and his better half Maggie , aka Maria Gabriella Blotto, welcome and pamper guests from the moment they arrive at the Inn.

Were some representatives of the municipal administration, headed by Mayor Mino Maiorano, to proclaim to the pair of restaurateurs the prestigious publication. "For us, latianesi-explain administrators – is a source of pride and pride to be able to read words so beautiful and important to a reality of our country." Journalists who visited Latiano during last summer made a tour of the city that befell the country's major places of interest: among them, inevitably, there was the Pasquale's Tavern.

On the other hand, the approach of this farmer, former Baker and, from 7 years, innkeeper and his wife, a Piedmontese in love of Puglia which is responsible for preparing appetizers, all from the local tradition with a pinch of innovation and superb desserts, strictly "fatt's in the House", is unique: the inevitable personal greeting of the holders at the entrance of the customers, to the explanation of the method of hanging meat and choice of coal originating in Serra San Bruno in the vibonese, Pasquale and Maggie are doing everything to make the experience in their Inn.

"There will be other publications that focus on the history of Latiano-say by the administration – but now it is good to congratulate Pasquale and Maggie to the deserved successes they are getting." 

Bare som ein liten parentes. Ølkruset kjem frå Vikedal. Det står fast parkert på toppen av kjøtdisken til Pasquale.

Elles er jo Maggie og Pascalone gode på det med parkering. Opelen har stått der i 2 1/2 år før kverna tok over. No er det den 24 år gamle Audien som skal få parkere på tomta. Audien får forresten godt selskap av ein 32 år gammal Mercedes. 

Kjem du på besøk til oss i Villa Felizia, slepp du ikkje unna. Eit besøk på Taverna di Pascalone i Via Roma 82 er obligatorisk.

Karstykke for to

Ikkje for det, så veldig stort karstykkje er det kanskje ikkje. Nok av folk som har lagt bak seg like mange mil eller meir. Nokre har endåtil teke turen på to hjul og bare seige legger til framdrift. Men når to halvgalne typar stryk sørover, då skal det skje med stil, eller aller helst smil mil etter mil.  Nedover bakke heile tida. Godt det, den gamle slitaren kan god bli gjenomvarm og vane med motorvegen før med tek til på stigningane over Alpene. Får satse på at ikkje det tek fyr nedi der når Brennero skal forserast. 

Kjøreruta gir seg sjølv godt som. Rundt 2600 kilometer frå Hirtshals til målområdet Ceglie og Latiano. Kva snittfarten blir er usikkert. Kjem jo litt an på kva form Audien er i for slik ein tur. Dei to sjåførane sin form har vel og noko å seie. Me må jo stoppa ein og annan gongen. Bilen vil ha mat, eg vil ha mat, Livar vil sikkert og ha mat, og så vil eg ha drikke til liks med det truleg Livar og vil. Det som blir mest travelt er min trong for miging.Men, men, slik er det no ein gong. Kan ikkje stort installere urinal i bilen bare for den turen.Det som blir att etter Audien blir jo strødd ut etterkvart. På ein måte meir lettvint, men det har jo sine konsekvensar det og.   

Første etappe blir å erobre Skagerk med hjelp frå Fjordline. Etter å ha kome vel i land i  Hirtshals  tek det drygt tre og ein halv time gjennom Danmark. Frå Flensburg til Hamburg kan me prøve å gjere etter dei i videoen her, dei gjorde det unna på to minutt. Med slik fart også på resten av turen er me ned tidleg kveld lørdag. 

Raskaste veg gjennom Hamburg ville vel vore luftvegen over Elbe, men eg trur me får ta tunnelen. Ja eg tenkte ikkje akkurat å ta den med,  me får nøye oss med turen gjennom den.
Nordtyskland er kanskje ikkje det mest interessant naturmessig, men så er det heller ikkje naturopplevingar me er ute etter. Frå München mot Innsbruck røystar eg for å kjøre mot venstre, har litt innebygd venstrevri mange gonger, og her har me fin motorveg heile strekket. Då er nok det eit godt val.

Om bilen får litt heimlengt i det me fer forbi Ingolstadt, håpar eg det bare virkar til forynging, for etter Innsbruck er bakkane bratte. Alle krefter som kan hentas fram må fram. Eg er brennsikker på at skal me klare å passere Brennero  i god stil seint lørdag 5. mars eller tidleg natt til sundag 6. mars, må me lytte godt etter kva Audien fortel oss. Brann eller kollaps i motorrommet vil vera lite tenleg.
Kjem me oss bare over Brennero, er det mest som me kan trille resten. Dryge 10 timar om me klarer å halde skjema. Apropos skjema, det kan ha sprukke for lenge sidan. Karane kan ha blitt så mødde at Formel 1 eller eit eller anna Ibis kan ha vorte berginga.
Hadde det ikkje vore det at det er feil tid på året, kunne me ha strekt ut armen og henta med oss nokre eple når me fer gjennom  dalen der dei dyrkar så gode eple. Når me kjører ut av betal motorvegen som går mellom grensa Austerike -  Italia og heilt ned til Bari på hælfestet,så er det mest som heimekjensla melder seg. Det SKAL vere kaos på Bari Tangenziale.

Fælt så fort det går  framover mot 4. mars